MANIPULASJONS METODER:

Det finnes en lang rekke måter å manipulere andre på.
Vi vil her forsøke å gi en kort oversikt over de forskjellige manipulasjonsmetodene og gi en innføring i kategorier.
For å lese mer om en bestemt teknikk, kan man følge link for å få en dypere forklaring.

I denne oversikten vil vi benytte kategori inndelingen av Dr. Harriet B. Braiker (klinisk psykolog).
For en gjennomgang og beskrivelse av punkter, benytter vi blant annet Georg K. Simon Jr. Ph.D.

Begge har jobbet aktivt med å studer og hjelpe ofre for manipulasjon.
Man hører ofte ordet psykopat i forbindelse med manipulasjon da en psykopat normalt kan ha flere ansikt/væremåter. Nettopp det at personen endrer væremåte ut fra hvem som er rundt, er klar manipulasjon.
Det er et spill.

Statistisk beregnes det at 7% av befolkningen har psykopatiske trekk.
Andelen psykopater er langt høyere i offentlige organ, enn i privat sektor.
Selv om en person er manipulativ, er det ikke nødvendigvis at personen er i kategorien psykopat. Psykopati består av en rekke andre langt mer alvorlige lidelser/væremåter.

MANIPULASJONS FORSTERKNING:

Denne kategorien inneholder: smiger, sjarmering, falske tårer, overdreven unnskyldning, økonomisk ytelse/gaver med baktanker, smiger ved å gi oppmerksomhet, falske smil, publisering av smiger for å få «eierskap».

NEGATIV FORSTERKNING:

Fjerning av konsekvens eller oppgave som belønning for annen ytelse.
Eksempel: Du trenger ikke dra på skolen i morgen om jeg får gjøre «dette» med deg.

DELVIS NEGATIV FORSTERKNING:

Dette går på at det gis av og til belønning mot en motytelse, eller at det fremstilles potensialet for det.
Et veldig viktig eksempel på dette går på gambling hvor offeret blir forespeilet gevinst, men stort sett taper. Man gir således en forespeiling av noe godt, men gjør noe negativt med den andre part. Det spilles ofte på frykt og usikkerhet.

STRAFFE MANIPULASJON:

Denne kategorien omfatter manipulasjon som føles ned trykkende eller føles psykisk vondt. Eksempler: Mase, roping, skriking, passiv vold, trusler, spille på frykt, spille på følelser, spille på skyldfølelser ved å «gråte» eller vise andre falske følelser.

TRAUMATISKE ENGANGS IRETTESETTELSE:

Man spiller her på frykt hos offeret ved kraftige irettesettelse og straffereaksjoner. Offeret som ofte er en livspartner blir underkuet av frykt og gjør alt for å unngå at ting skal dukke opp. Man kommer i et terror regime hvor man er livredd for hva som kan skje.
Ofte fører dette til et avhengighets forhold hvor partner ønsker å være i nærheten av overgriper for å forsikre seg om at noe uønsket ikke skal oppstå.
I forhold hvor barn inngår i bildet, blir normalt frykten for barna også et bindende ledd. Ofte kan vold utføres av manipulatoren mot barna og offeret er livredd for at det oppdages av andre på grunn av skyldfølelser manipulatoren har påført offeret.