OVERGREP MOT EGNE INNBYGGERE

Mandag 19 august 2013

Hei, mitt navn er Georgina Heredia Serafin.

Det som følger er for å hilse dem og for at de er i god helse.
Jeg vil snakke litt om situasjonene som er i familien «far og barn». Denne familien er normalt en
rolig familie, mens «mor» er glad, men hun er en person som på et øyeblikk kan endres fra rolig, til ikke engang kan tåle seg selv. Når dette skjer må kan det ramme alle og enhver rundt henne. For I dette øyeblikket tåler hun ikke å ha disse personene rundt seg og begynner å finne problematiske situasjoner, begynner å krangle med sin mann, sr «far» og si han er uansvarlig når det I virkeligheten..

I den tiden jeg hjalp dem, la jeg merke til det motsatte – han er en sr. som alltid følger opp I enhver sak som skjer I hjemmet.

Han følger opp barna hele tiden, forbereder frokost til barna, han tar dem til skolen, kommer tilbake og tar seg av babyen, gir babyen frokost om han ikke er opptatt, og selv da vil hun si han ikke gjør noen ting. Han tar seg av alle saker relatert til skolen for barna, han henter dem ved skoleutgangen men «mor» sier det er hun som gjør alt. Men det er ikke sant. Du finner henne alltid lukket inn I sitt rom, jeg vil tro dette kanskje gjør at hun oppfører seg på denne måten. Men hun krangler alltid med han og kaster tøyet hans og barnas til naboens tomt og låser dem fra hjemmet som er I andre etasje. Noen ganger låser hun seg inn I leiligheten nede og da får bare jeg komme inn for å gjøre min jobb og ber meg være så snill og når jeg vasker tøyet hennes at jeg ikke vasker det sammen med ektemannens eller barnas. Det var en gang det skjedde at jeg hang opp barnas tøy på samme tau som hennes og hun sa umiddelbart at jeg måtte ta det ned fordi barna stinker og gir henne avsky. Jeg kommenterte de er barn men hun sa at det ikke bryr henne. Hun var lei av og støtte dem en dag fant hun på badet en gammel
svamp og bare fordi hun fant 3 hårstrå fra den lille jenta «fars særkullsbarn» og laget et enormt problem av det.
Kranglet med herren og kastet alt hans tøy i hagen og hans personlige ting som hans personlige
vaskeartikler, bærbare datamaskin som jeg fant I søppelkassa, og jeg tok ut for hun låste seg inne nesten en hel uke. Uten og si noe selv om han forsøkte og snakke med henne. Men hun kom ikke ut og lot babyen gråte og snakket til det som se hva du gjør, selv da babyen var så liten at den ikke kunne forstå eller kunne gjøre noe som av det som ble sagt.

Sra. (mor) har etter min mening en rar væremåte som og til tider likestiller seg med jentungen «fars særkullsbarn» som hun alltid finner noe og skylde på; som at hun er en grisejente, mens hun I virkeligheten er ei rolig jente som vet hva hun ikke må gjøre, som det at hun ikke må la rommet være uryddig for da vil hun få husarrest og derfor gjør hun det ikke. Men hun er ei lita jente i leke-alder som noen ganger glemmer å sette skoene eller lignende på rett plass uten å legge merke til det, og det blir umiddelbart et problem.

Hverken herren, tantene eller bestemoren selv om de er hennes familie klarer å få henne til og forstå når de sier til henne at hun handler galt og at hun nå er barnas mor og må vise dem kjærlighet. De er rolige barn, hvorfor lage problemer for ektemannen for ubetydige saker, slåss med dem og lage bråk i hjemmet. 

Selv om det ikke går mange timer før hun kaller dem på nytt. Enkelte ganger når de har hatt
muligheten til og snakke med meg sier de «mor» ikke forstår hva hun vil. For «far» behandler henne veldig bra og hun vil bare slåss. Jenta sier hun (mor) smiler og er glad I tre dager for så de neste tre dagene at ingen kan snakke med henne.

I disse dager forsøkte jeg og finne ut om de skal tilbake til «bynavn», men de sa de ikke visste.
Dagen de skulle reise sa de hade til «mor» som da ikke ville reise av en eller annen grunn. Derfra vet jeg ikke hva som skjedde, men jeg er fortalt at de retunerte fra flyplassen fordi de ville at hun var med, og de reiste igjen til flyplassen og de visste ikke om de kom tilbake og om det var bedre om jeg så meg om etter ny jobb. Hun har imidlertid til meg insistert på at hun vil returnere denne måneden, men nå vet jeg at hun ikke vil komme med det første selv om hun har forsøkt å snakke med meg, men jeg kan ikke nå for jeg må lete etter ny jobb og frem til nå har jeg ikke funnet noe. Jeg håper dette har hjulpet dere noe, for det har virkelig ikke vært lett og huske de mange tingene som har skjedd, for det er småting som har konvertert seg til

stormer.  Det eneste jeg kan si til don «far» er at han ikke bør la det gå for langt, for det kan gjøre han syk og kan miste for mye tid med barna.

Da har jeg ikke mer og si tror jeg. Håper mine meninger hjelper til noe. Kanskje en dag møtes vi igjen.
Ta vare på dere, og når det nye barnet blir født så ro det ned med kjærlighet og lykke. Jeg vet det ikke er lett, men det er heller ikke vanskelig om man prøver litt og lar Gud hjelpe dere med og forstå hverandre.
Takk for å vise meg tilliten og hatt meg i deres hjem.
Kanskje bringer dette meg problemer med «mor», men jeg kan ikke hjelpe henne for jeg ønsker at hun endrer sin væremåte så hun kan leve lykkelig med sine små.