Abort – hva er det rette?
Et dagsaktuelt tema er abort.
Vi ønsker først å se på hva kjernen i saken dreier seg om.
Det er i dagens situasjon mulig å ta abort frem til uke 12 i svangerskapet uten begrunnelse. Dette er såkalt selvbestemt abort.
Er man under 16 år skal foreldre eller verge ha mulighet til å uttale seg, hvis det ikke er spesielle grunner som taler mot dette.
Svangerskap kan ikke avsluttes etter uke 12, uten å gå gjennom behandling i abortnemnda.
Etter uke 18 i svangerskapet, kan det kun avbrytes dersom det er tungtveiende grunner for det.
Man snakker da om at det er avklart alvorlig sykdom eller skade på fosteret.
Etter uke 22 (21 uker og 1 dag), beregnes fosteret som levedyktig og abort er ikke lovlig under noen omstendigheter.
Abortstriden som har dukket opp i politikkens søkelys om dagen, gjelder et ønske om å innskrenke abortloven slik at abort ikke kan utføres etter uke 12, i samme grad.
Det er da snakk om lovparagraf 2c, som åpner opp for abort etter uke 12, dersom barnet kan få alvorlig sykdom eller det er avdekket genetiske feil, eventuelt avdekket skadelig påvirkning under svangerskapet.
Jeg velger å stadfeste at jeg selv er mot abort også før uke 12.
Likevel er det heller ikke jeg som står i en slik sak. Jeg har heller ikke stått i en slik sak, men forstår at det må være en veldig stor belastning for den/de involverte.
Jeg merker meg at mange som tar del i det politiske arbeidet, støtter seg på religion.
Likevel bygger religion stort sett på omsorg, kjærlighet og forståelse.
Vi har et samfunn som bygger på lover og regler. Det er selve kjernen til samfunnet og gir de trygge rammene.
Spørsmålet blir da hva som er rett og hva som er galt.
På den ene siden kan man si at abort er feil. Det finnes mange grunner og overbevisninger for det.
På den andre siden kan man også si at det er bra med abort og finne mange gode grunner for det.
Av omsorg til både de potensielle barna og foreldre, mener jeg selv at man bør ha andre støttetiltak enn hva man har i dag.
Jeg tenker at diskusjonen man har kommet opp i, innen de politiske partiene egentlig er en avsporing.
Som tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland sa:
«Det er uverdig å gi inntrykk av at det finnes en enkel løsning på et uløselig problem.»
Jeg velger riktig nok å ta avstand fra Gro Harlem Brundtland om å si at der er uverdig.
Det er muligens tubetenksomt, ja.
Det viktigste man bør ha i tankene i dagens samfunn, er at vi er her sammen.
Det beste vil være om man sammen finner gode løsninger.
På et uløselig problem som abort er, finnes det egentlig ikke noen gode løsninger.
Det finnes kun løsninger som man kan klare å forsøke å «leve med».
I en vanskelig situasjon som det er ved å få vite at sitt kommende barn er alvorlig syk, skadet eller har genetisk feil, bør man kunne bli møtt av det offentlige hjelpeapparat på en god måte.
Å ha et lovverk som er sterkt til skade for en som er utsatt for dette, kan ikke rettferdiggjøres av at andre har ønske om overformynderi i saken.
Det riktigste vil nok være å ha et godt hjelpeapparat som kan stille opp og gi omsorg. Om det ikke lykkes å tilrettelegge og gi tryggheten som trengs for å gå gjennom fødselen, så kan heller ikke dette påtvinges den som har kommet i uføret.
Abort spiller helt klart inn på veldig mange følelser i befolkningen. Det er snakk om liv og død.
Likevel må man også tenke på belastningene det påfører en person som går igjennom en slik sak i sitt liv.
I religion lærer man ofte at man ikke skal dømme andre. Man skal gi omsorg og forståelse.
Eneste jeg kan komme frem til som vil være riktig for alle parter, er at man heller sørger for å ha en mye bedre omsorg for de som finner ut at det er noe galt etter uke 12.
Det vil være en mye bedre politisk atmosfære og samarbeidsklima om man heller setter seg ned og finner ut hva man kan gjøre for å bedre situasjonen og heller få ned abort tallene etter uke 12. på den måten.
Skal man vise omsorg for befolkningen, er det ikke ved å sette lover å regler som kan oppleves som undertrykkelse i en slik situasjon.
Jeg håper at våre politikere kan sette seg ned å finne gode løsninger og hjelpe tiltak.
Ønsker man å ha en endring, bør det gjøres ved å gi andre forståelsen av hvorfor det bør være slik.
Ikke fordi man har makt til å endre lover.
Skal man ha endringer, må det være fordi personen det vedgår, faktisk er i stand til å se saken på samme måte.
Det oppnås ved omsorg og tilrettelegging, -ikke ved lov og forbud.
Vi vet selv hva som er best for oss selv i situasjonen vi står i. Man bør lytte til og respektere personen som står i problemene!
Nestekjærlighet er når man kan akseptere andre på godt og vondt, og viser forståelse.
InGutta Aquae
