Netthets eller journalistikk?

Reportasje fra VG:

I saken under som var publisert av VG 11.12.2018, går fokuset på netthets.

https://www.vg.no/spesial/2018/nettets-gapestokk/?

Det som blir spørsmålet er da VG sitt bruk av bilde i forbindelse med artikkelen.
I artikkel fremlegges det ikke konkrete bevis for at det er snakk om netthets.
Det er kun artikkelforfatters påstand og de involverte ellers. Det er kun tatt noen utdrag fra dommer.
Leser har liten mulighet til å kontrollere hva som er fakta i saken selv.

Personen som VG omtaler, sier selv at saken har to sider og at VG kun fokuserer på siden som omtales av de andre involverte.
Han mener at det er snakk om blant annet lovbrudd fra de involverte som gjør at han handler slik han gjør.

Begår VG selv netthets ved å legge ut udokumenterte påstander ovenfor leser,eller er det snakk om journalistikk? 

Artikkel fra Dagbladet:

Vi tar også for oss bildebruk i forbindelse med en artikkel fra Dagbladet, på samme dag. (11.12.2018)

https://www.dagbladet.no/kultur/streikepermittert-wisting-assistent-fikk-sparken-matte-true-med-rettssak-for-lonna-kom/70537985

På bildet Dagbladet benyttet ser man skuespiller Sven Nordin.
Sven Nordin er her med i en film og er en betalt skuespiller av selskapet Cinenord.
Saken dreier seg om at Cinenord ikke har betalt ut lønn i henhold til lovverk/avtale med en assistent som hadde vært engasjert i filmprosjektet.

Spørsmålet blir da om Dagbladets bruk av et bilde av Sven Nordin, er negativt for Sven Nordin som ikke er part i selve saken det gjelder?
Er dette en form for netthets hvor journalister benytter bilder av kjente personer for å få et høyere antall lesere til artikkel, uten at kjendis har noe med sak å gjøre? Vil personer som ikke leser hele saken, sitte igjen med et inntrykk av at kjendisen har gjort noe galt, bare av å lese overskrift?

Vi vil nå se på vår egen bruk av personer i forbindelse med artikler.

Sigurd Tremoen, fylkesmann Oppland:

I forbindelse med materiell som har med Fylkesmannen i Oppland å gjøre, har vi lagt alt under Sigurd Tremoen, som er fylkesmann i Oppland. Det benyttes hans bilde av Sigurd Tremoen, da han er den øverste ansvarlige hos fylkesmannen i Oppland.

Ser man i saksmaterialet, ser man at det er gått kommunikasjon direkte til Sigurd Tremoen.
Han er også anbefalt å gå gjennom alt som ansatte hos fylkesmannen i Oppland har gjort, i forbindelse med sakene som har blitt publisert.

Videre er det også blitt gitt informasjon til Sigurd Tremoen, at han vil bli holdt ansvarlig for fylkesmannens håndtering i forbindelse med sakene.

Vårt spørsmål blir derfor om vårt bildebruk av Sigurd Tremoen i forbindelse med det publiserte materiellet, kan regnes som netthets?

Eller om det er en kraftig måte å gi et signal til den øverste i et offentlig tilsynsapparat om at det ikke er i orden at det begås lovbrudd av offentlige organ de skal begå tilsyn ved?

Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann:

I forbindelse med eposter og dokumentasjon sendt til sivilombudsmannen, benyttes sivilombudsmann Aage Thor Falkanger som frontperson.
Bakgrunnen for dette er at han har det øverste ansvaret for sivilombudsmannen, da han er øverste leder for sivilombudsmannens organ. Med bakgrunn i at han er permittert fra sin egentlige jobb som høyesterettsdommer og er i et midlertidig engasjement som sivilombudsmann, burde han ha kunnskap om rett og galt i saker som kommer på bordet hos sivilombudsmannen. 

Vi tenker at vår bildebruk av Aage Thor Falkanger i forbindelse med sivilombudsmannens håndtering av sakene, må være i henhold til journalistiske retningslinjer. Han har jo det øverste ansvaret for sivilombudsmannen og må kunne stå inne for underordnedes håndtering av saker.
Svar som underordnede gir, må han som leder stille seg bak, eller sørge for at det blir gjort noe for å rydde opp i feilene som er begått.

Bruk av egennavn på saksbehandlere og andre involverte fra offentlige organ, herunder personer og bedrifter engasjert eller betalt av offentlige organ:

I forbindelse med sakene vi publiserer, blir kun private parter anonymisert ved å gi dem fiktive navn.
De involverte fra det offentlige blir ikke anonymisert.
Vår bakgrunn for dette ligger i flere forhold:

  1. Preventiv virkning da personer i det offentlige ser at de kan bli stilt til ansvar for sine handlinger og således må kunne stå innenfor det de gjør.
  2. Gjøre det mulig for journalister i andre mediebyrå å kunne føre etterkontroll med det vi legger ut. Personene som blir oppgitt med navn, vil være bundet av taushetsplikt.
    Likevel ville de kunne sagt at dokumentene vi legger ut er falske, dersom de var det.
    De involverte kan kun si at de ikke har anledning til å gå inn på saken og at de er underlagt taushetsplikt. I dette ligger det en innrømmelse for ektheten av det som publiseres.
  3. Politikkere og eventuelt politi vil selv kunne gå inn i saken på en enklere måte, for å se om det er gjort noe straffbart av offentlige organ. Herunder hvem som har begått straffbare handlinger. Dersom alle involverte var anonymisert, ville det som publiseres kunne tolkes som novellepreget. Faktumet er at det som publiseres, skjer i den virkelige verden og det er ekte personer som blir utsatt for urett av offentlige organ!
  4. Befolkningen kan selv se dokumentasjon og vite at det stammer fra den virkelige verden.
    Ut fra kunnskapen som fakta informasjonen gir, kan man sørge for endringer til det beste for samfunnet. Saksmaterialet kan benyttes i forbindelse med forskning og av skoler og andre institusjoner for å bedre samfunnet vi lever i.
  5. Det offentlige forsøker normalt å avslå all behandling av saker som vil føre til erstatningskrav eller straffeforfølgelse av embetsmenn og offentlige organ.
    Det normale er at man ikke får gjort noe med en sak, før det kommer i det offentliges søkelys. Ved å gå ut med navn på involverte personer uten anonymisering, får man befolkningen mer engasjert i sakene. Nysgjerrigheten i om man kjenner noen av de involverte, motiverer til leselyst! Har man lest gjennom det som vi publiserer, vil man normalt sett bli engasjert og ønsker å rydde opp,  samt skape endringer til det beste for alle innbyggere.  

Vi ønsker en debatt rundt vår bruk av bilder av ledere for offentlige organ, i forbindelse med organenes håndtering av sakene.

Er det netthets å benytte bilde av lederne med det øverste ansvaret for sakene som har blitt håndtert av deres underordnede. Eventuelt i saker hvor de selv har blitt innlemmet i saken i et forsøk på å få ryddet opp i lovbrudd?

Skal ansatte i offentlige organ kunne benytte «slettmeg.no», eller andre former for press i forbindelse med en avpublisering av materiellet de har vært engasjert i, eller hører det med i jobben at man må kunne stå inne for sine handlinger i forbindelse med embetet man har?

Fake news

Vi er i en tidsepoke hvor det meste blir forkastet som fake news av en rekke fremtredende personer. Befolkningen har i større grad innsett at man selv må faktasjekke det som publiseres, for å vite hva som er sant.
Bør journalister som publiserer saker gjøre det enklere for lesere å fakta sjekke opplysningene som gis?

Del dette: